MINOR FORLAG - det er lite, men godt!

I 1975 begynte jeg å skrive enkle tekster for innvandrere i Bærum. I Bergen satt Gerd Manne og lagde opplegg for kvinner fra Uganda, de som var kastet ut av diktatoren Idi Amin, han med krokodillene. Felles for gruppene var at de fleste ikke hadde noen skolebakgrunn. Da Voksenopplæringsrådet ble klar over hva vi drev med hver for oss, ble vi koplet sammen, vi traff hverandre og fikk etter hvert et oppdrag som ingen hadde fått før oss: Å lage en lesebok for fremmedspråklige. Den primære målgruppen var voksne med liten eller ingen utdanning.

I desember 1980 kom det ut, leseverket FØRSTE BOK PÅ NORSK, og i mer enn 20 år sto Cappelens Forlag som ansvarlig for utgivelsen. Boka ble tatt imot som et godt hjelpemiddel i begynnerundervisningen, men bildestoffet der var ikke nok til å bygge opp et forråd av basis-ord. . Jeg begynte å tenke på å bruke illustrasjoner i et systematisk opplegg, der hverdagens begreper og ord også skulle dekke norske språklyder. Hvilke særtrekk ved norsk bød på problemer for de fremmedspråklige? Hvordan kunne det gjøres praktisk mulig å drille inn en korrekt uttale?

Mitt svar på dette ble FØRSTE ORD PÅ NORSK, A – Bilder og lyd, en glosebok der ordene var erstattet med nummererte illustrasjoner, og med lydfølge som var lest inn på kassett, slik det var mulig i 1982. Den ble etterfulgt av FØRSTE ORD PÅ NORSK, B – Bilder og tekst. Virkningen av et muntlig ordforråd, satt i system i korrekte setninger viste seg snart, og den pekte på et behov for flere slike læremidler. Det skal mer til enn bare noen uttaleøvinger innimellom tekstlesing. Språklydene må gjentas, befestes og automatiseres for å bli sittende.

Et annet særtrekk ved norsk er det fenomenet som kalles inversjon, at subjektet flyttes etter verbalet når setningen begynner med tidsledd, eller i de tilfellene hvor en leddsetning blir plassert foran en helsetning. Vi bruker det i 40 % av muntlig tale, men sjelden av voksne innvandrere. Også jeg gjentok til kjedsommelighet at verbet skal stå på plass nr. 2, inntil en ung pakistansk jente ga meg idéen å bytte ut 2-tallet med . Og fordi symboler er lettere å oppfatte og huske enn tall og bokstaver, fant jeg fram til figurer til erstatning for grammatiske termer og uttrykk. Snart var mønsteret med symbolmarkering av setningsleddene på plass. Bildekort for subjekt, verbal, objekt og tidsledd formes til korrekte setninger, og fra første stund har elevene gitt meg positive tilbakemeldinger på dette. Selv nyankomne uten skolebakgrunn praktiserer metoden etter 10 minutter.

Ganske snart forsto jeg at det trengtes mange flere øvingsoppgaver, både for lesetrening og for tilnærming til bokstaver og skriftlig norsk, og med metodikken og progresjonen fra leseverket vårt som grunnlag gikk jeg i gang med å utarbeide FØRSTE ØVINGS-BOK PÅ NORSK. Da jeg så presenterte det ferdige manuskriptet for Cappelens Forlag, mente man at det ikke var marked for flere bøker til norskopplæring, men jeg fikk forlagets tillatelse til å benytte tegningene fra leseverket, og etter oppmuntring fra andre norsklærere tok jeg en stor beslutning:

Jeg ville etablere et forlag for mine spesialpedagogiske læremidler. Forlaget mitt ble etablert i 1994, med organisasjonsnr. 971 085 223. Staben er minimal; den består av meg, en regnskapsfører og revisor. Målgruppen er språklige minoriteter, og da ga firmanavnet seg selv. MINOR FORLAG er spesialforlaget som dekker norsk2 og samfunnsfag fra første ord til Bergenstesten, med systematisk og langsom progresjon. Læremidlene kan også være velegnet for andre enn minoritetsspråklige, som dyslektikere, hørselshemmede, afatikere og elever med lesevansker.

Helt siden starten har jeg stadig supplert rekken av læremidler med nye, for variasjon i opplegg og innøving er nødvendige innslag i opplæringen. I tillegg til bøker om familie- og samfunnsliv har jeg utarbeidet flere spill med kort for mat, klær, utstyr, redskaper, klokkeslett og verbalhandlinger. Læremidlene bygger på MINOR-METODEN, som går ut fra muntlig norsk, med stor vekt på korrekt uttale helt fra starten, for å unngå misforståelser og mye slit når forsteinede feil skal rettes opp for å møte arbeidslivets krav. Selv om læremidlene utgjør en enhet, kan de også brukes enkeltvis etter behov.

- Lisen Engh